Det kommer mer og mer forskning som belyser matens betydning når det gjelder helse og utvikling av sykdom. Sammenhengen mellom helse og mat er både enkelt og vanskelig. Enkelt i den forstand at ren ubearbeidet mat generelt er bra for kroppen om vi ikke spiser for mye.

Vanskelig fordi mye av den maten folk spiser her i vesten er ultraprossesert mat, hvor bestanddelene egentlig ikke er mat.

Begrepet ultraprossesert mat innebærer at maten utsettes for ulike kjemiske prosesser og tilsettes stoffer som gjør maten smakfull og den har ofte lang holdbarhet. Det er ofte slik at jo lenger en ingredienslisten er på emballasjen jo mer ultraprossesert er matvaren.

Hva skal vi egentlig spise er det mange som lurer på og hvordan kan mat påvirke min helse? Svaret på dette er ikke en diett for alle eller bestemte matvarer. Det finnes mange «ernæringseksperter» som mener de sitter på svaret. Vårt svar innenfor funksjonell medisin er at hvilken mat som er best for hvert enkelt individ i stor grad er individuelt.

Først og fremst er det viktig med en erkjennelse av at det er en sammenheng mellom mat og helse og hvilken funksjon maten har. Mat er både byggesteiner og drivstoff, så hvilken mat som tilføres kroppen og fordøyes er av stor betydning. Mat har også en medisinsk virkning for at kroppen skal kunne utføre de prosessene som er nødvendig for å leve. Er vi harde i magen, kan vi spise mat som hjelper på det, er vi trøtte kan vi drikke kaffe, er vi dehydrert (mangler veske), kan vi drikke, dette er eksempler på medisinske virkninger av mat.

Mat er også matglede derfor legger vi stor vekt på hvordan en kan bytte ut enkle ingredienser for å gjøre maten bedre for både den fysiske og psykiske helsen, men likevel smakfull og variert.

Når vi har en erkjennelse om at mat og helse har en sammenheng kan vi gå et skritt videre å reflektere over hvilke forhold jeg har til mat, hvorfor jeg spiser, hva jeg spiser og når jeg spiser.