JAhelse
← Alle innlegg

Brokkolispirer

Kan brokkolispirer påvirke epiegenetikken?

Brokkolispirer

BROKKOLISPIRER – SMÅ SPIRER SOM AKTIVERER KROPPENS EGNE BESKYTTELSESSYSTEMER

Brokkoli er en god og næringsrik grønnsak som blant annet bidrar med fiber, vitaminer, mineraler og ulike plantestoffer. Brokkolispirer skiller seg spesielt ut på grunn av sitt høye innhold av glukorafanin som er forløperen til sulforafan.

Brokkolispirer er unge frøplanter som vanligvis høstes bare noen dager etter spiring. Tre dager gamle brokkolispirer kan inneholde betydelig høyere konsentrasjoner av glukorafanin enn moden brokkoli.

Det er særlig sulforafan som har gjort brokkolispirer interessante innen forskning.

FRA GLUKORAFANIN TIL SULFORAFAN

Når vi tygger eller kutter brokkolispirer, brytes plantecellene opp. Da kommer enzymet myrosinase i kontakt med glukorafanin og bidrar til å omdanne det til sulforafan.

Denne omdanningen har betydning fordi det er sulforafan som står bak mange av de biologiske effektene forskerne er opptatt av.

Myrosinase er følsomt for sterk varme. Derfor kan tilberedningen påvirke hvor mye sulforafan som blir tilgjengelig. Tarmbakteriene våre kan også bidra til omdanningen, og dette er én av grunnene til at opptaket kan variere fra person til person.

Forskning: Fahey mfl., PNAS, 1997 – [les studien på PubMed]

SULFORAFAN OG NRF2 – KROPPENS EGET BESKYTTELSESSYSTEM

En av de mest interessante og best undersøkte virkningsmekanismene til sulforafan er påvirkningen på NRF2.

NRF2 er en transkripsjonsfaktor som regulerer aktiviteten til en rekke gener. Litt enklere sagt fungerer NRF2 som en slags bryter som kan skru opp deler av cellenes eget forsvars- og reparasjonssystem.

Når NRF2 aktiveres, øker produksjonen av flere enzymer og beskyttende stoffer som hjelper cellene med å håndtere blant annet oksidativt stress.

Dette er interessant fordi sulforafan ikke først og fremst fungerer som en antioksidant vi tilfører utenfra. Det kan også stimulere kroppens egne beskyttelsesmekanismer.

Forskning: Dinkova-Kostova mfl. – forskning på sulforafan og NRF2.

KAN BROKKOLISPIRER PÅVIRKE EPIGENETIKKEN?

Dette er et område jeg synes er spesielt spennende.

Vi kan ikke endre hvilke gener vi er født med, men aktiviteten i genene våre kan påvirkes av miljø og livsstil. Dette er en del av det vi kaller epigenetikk.

Sulforafan er blant annet undersøkt for sin påvirkning på en gruppe enzymer som heter histondeacetylaser (HDAC). Disse enzymene er involvert i reguleringen av genaktivitet.

I mindre studier på mennesker har inntak av brokkolispirer vært forbundet med endringer i HDAC-aktivitet.

Dette betyr selvfølgelig ikke at brokkolispirer «forandrer genene våre». Men det er et godt eksempel på hvordan bioaktive stoffer i maten kan påvirke mekanismer som er med på å regulere hvordan genene våre uttrykkes.

 

STØTTE TIL KROPPENS AVGIFTNINGSSYSTEMER

Ordet «avgiftning» brukes mye, og ofte litt upresist.

Kroppen har allerede avanserte systemer for å håndtere og skille ut stoffer vi ikke trenger. Lever, nyrer og tarm spiller viktige roller i dette arbeidet.

Sulforafan er interessant fordi aktivering av NRF2 blant annet påvirker enzymer som deltar i kroppens fase II-systemer. Her finner vi blant annet glutation-S-transferaser (GST) og NQO1.

Disse enzymene bidrar til å gjøre ulike forbindelser lettere for kroppen å håndtere og skille ut.

Det betyr ikke at brokkolispirer «renser kroppen», men de kan påvirke kroppens egne biologiske systemer for håndtering av enkelte fremmedstoffer.

Dette er også undersøkt hos mennesker. I en studie av personer som var utsatt for mye luftforurensning, fant forskerne økt utskillelse av nedbrytningsprodukter fra blant annet benzen hos dem som fikk en drikk basert på brokkolispirer.

Forskning: Egner mfl., Cancer Prevention Research, 2014.

OKSIDATIVT STRESS OG INFLAMMASJON

Sulforafan er også undersøkt for sin påvirkning på oksidativt stress og inflammasjon.

Oksidativt stress oppstår når balansen mellom dannelsen av reaktive forbindelser og kroppens evne til å håndtere dem forskyves. Over tid kan dette bidra til belastning på cellene.

Lavgradig inflammasjon er samtidig et komplekst fenomen som kan påvirkes av blant annet kosthold, søvn, stress, fysisk aktivitet, metabolsk helse og sykdom.

Ingen enkelt matvare kan «slå av» inflammasjon. Men forskning tyder på at sulforafan kan påvirke flere av signalveiene som er involvert i kroppens regulering av inflammasjon og oksidativt stress.

Det gjør brokkolispirer interessante som del av et større kostholdsmønster.

SULFORAFAN OG MITOKONDRIENE

Mitokondriene omtales ofte som cellenes «kraftverk», fordi de er sentrale i produksjonen av energi.

NRF2-systemet har også forbindelser til mitokondrienes funksjon og cellenes evne til å håndtere oksidativ belastning. Sulforafan undersøkes derfor også i forbindelse med beskyttelse av mitokondriefunksjonen.

Her er det viktig å være litt nøktern. Mye av forskningen på dette området er fortsatt mekanistisk og preklinisk.

Vi kan derfor ikke si at brokkolispirer automatisk gir oss mer energi, men forskningen på hvordan sulforafan påvirker cellenes energisystemer er interessant.

KAN BROKKOLISPIRER PÅVIRKE BLODSUKKERET?

Sulforafan er også undersøkt i forbindelse med blodsukkerregulering og metabolsk helse.

I en klinisk studie hos personer med type 2-diabetes fant forskerne bedring i enkelte mål på blodsukkerregulering, spesielt hos en undergruppe med fedme og dårlig regulert type 2-diabetes.

Det er viktig å få med at studien brukte et konsentrert brokkolispireekstrakt. Resultatene kan derfor ikke oversettes direkte til effekten av noen spiseskjeer brokkolispirer.

Likevel er studien interessant fordi den viser at sulforafan kan påvirke mekanismer som er involvert i kroppens glukosemetabolisme.

Forskning: Axelsson mfl., Science Translational Medicine, 2017.

HVORDAN FÅ BROKKOLISPIRER INN I KOSTHOLDET?

Brokkolispirer trenger ikke gjøres komplisert. De kan for eksempel brukes:

  • over salater
  • på brød eller knekkebrød
  • sammen med avokado eller pesto
  • som topping på middagen
  • i smoothie

Bruk fett sammen med alle typer grønsaker for å øke opptaket av næringsstoffene i grønsakene.

Jeg foretrekker å bruke dem rå, blant annet fordi enzymet myrosinase er varmefølsomt og alltid sammen med fett, jeg foretrekker ekstra virgin økologisk olivenolje.

1–2 ss daglig kan være et fint tilskudd til kostholdet. Innholdet av glukorafanin og hvor mye sulforafan som faktisk dannes og tas opp, kan variere betydelig men økes ved samtidig inntak av fett.

HVEM BØR VÆRE FORSIKTIG MED RÅ SPIRER?

Det viktigste å være klar over er bakterierisikoen ved rå spirer.

Spirer dyrkes under varme og fuktige forhold, og dette er dessverre også gode vekstforhold for bakterier. Personer som har økt risiko for alvorlige matbårne infeksjoner bør derfor være ekstra forsiktige med rå spirer.

Bruker du medisiner eller har sykdommer som gjør at du er usikker på om store mengder korsblomstrede grønnsaker eller konsentrerte sulforafantilskudd passer for deg, bør dette vurderes individuelt.

MAT ER MER ENN NÆRINGSSTOFFER

Det jeg synes brokkolispirer illustrerer så godt, er at mat er mer enn proteiner, fett, karbohydrater, vitaminer og mineraler.

Planter inneholder også bioaktive stoffer som kan påvirke signalveier inne i cellene våre.

Brokkolispirer er ingen mirakelkur. Men sulforafan er et godt eksempel på hvordan stoffer fra maten kan samhandle med kroppens egne systemer for blant annet cellebeskyttelse, oksidativt stress, inflammasjon og genregulering.

Brokkoli er en del av korsblomstfamilien akkurat som grønnkål som jeg skrev om i forrige innlegg.