Jeg er født i 1968 og hadde de fleste av barndomsårene mine i Aust-Torpa, i Nordre Land kommune i Innlandet. Vi bodde på gård med skogsdrift, dyr, gress og kornproduksjon.
Jeg vil si jeg hadde en trygg og god oppvekst med foreldre og søsken. Vi spiste ren og sunn mat som ble laget fra bunnen. Vi hadde egen grønnsakshage og sanket bær om høsten. Vi foredlet slakt én gang i året.
Når det var slaktetid ble det kokt kraft, skjært, fordelt og lagt opp mat som skulle holde et år. Spekeskinker og syltelabber ble saltet og lagt i lake, og spekeskinker og spekepølser ble hengt til modning på stabburet. Så grunnlaget for en god helse burde blitt lagt her.
Helsen var også svært god, helt til jeg fikk vannkopper, cytomegalovirus og TWAR så å si samtidig i 1999. Den første diagnosen var postviralt utmattelsessyndrom, deretter ME. Uansett diagnose ble jeg svært syk etter infeksjonene. Her startet helsereisen min, med ett steg frem og to tilbake gjennom mange år.
I 2018 startet jeg på Funksjonell medisinsk institutt i Oslo. Da var helsen så dårlig at jeg måtte hvile rundt 70 prosent av all våken tid, og jeg var husbundet i dager og uker av gangen. Etter å ha prøvd «alt», og etter at alle vanlige prøver fastlegen forordnet var normale, ble det endelig tatt andre prøver som ble sendt til Danmark og USA for analyse.
Disse prøvene var ikke normale. Det var egentlig fint, selv om resultatene også var skremmende dårlige. For nå var det målbart.
Endelig var det noe håndfast å jobbe med, og jeg startet på et helseforbedringsprogram innen funksjonell medisin.
En læresetning jeg har hatt hele veien er å starte med slutten. Altså: hva vil jeg oppnå, hva er målet med å få bedre helse, og hva skal jeg gjøre om jeg blir friskere eller frisk? Det vil jeg si har hjulpet meg til å holde motivasjonen oppe gjennom tunge og slitsomme perioder på denne reisen.
Med den samlede erfaringen jeg har som både sykepleier og pasient, er jeg nå klar til å bistå andre som strever med helsa, eller som ønsker en endring.
Varmt velkommen skal du være.