Er grønnkål supermat eller en overdreven hype?
Grønnkål er en av de mest næringstette grønsakene vi har

ER GRØNNKÅL SUPERMAT ELLER EN OVERDREVET HYPE?
Grønnkål har virkelig fått comeback de siste årene, og her er ryktet faktisk fortjent. Men som med all annen mat finnes det noen nyanser, så jeg tar med både det gode og det du bør vite.
Hva er egentlig grønnkål?
Grønnkål er i familie med brokkoli, blomkål, rosenkål og vanlig kål. Alle sammen kalles korsblomstgrønnsaker. Den tåler kulde veldig godt, og den smaker faktisk best etter første frost. Det er også en av de få grønnsakene vi kan få tak i lokalt store deler av året.
Hva får du ut av den?
Grønnkål er en av de mest næringstette grønnsakene vi har:
- Fiber og mineraler: Den har mer fiber, kalsium og jern enn mange andre korsblomster. Per 100 gram rå grønnkål er det rundt 4 gram fiber og 254 mg kalsium.
- Vitamin K, C og A: K er viktig for blodets evne til å levre seg og for skjelettet, C for immunforsvaret, og A for hud og syn.
- Plantestoffer: Her finner du lutein og zeaxantin, som er bra for øynene, og masse antioksidanter.
- Godt for magen: Fiberen er mat for de snille tarmbakteriene.
- Lite kalorier, mye næring: Du får mye igjen for pengene.
KORSBLOMSFAMILIEN OG KREFT:
Korsblomster inneholder noe som heter glukosinolater. Når du tygger eller skjærer i grønnkålen, blir de omdannet til stoffer som sulforafan og indol-3-karbinol. Forskere har pekt på flere mulige effekter: De kan påvirke hvordan kroppen omsetter østrogen, beskytte mot oksidativt stress, hjelpe kroppens avgiftning og bremse veksten av svulster.
Men hva vet vi egentlig fra studier på mennesker?
- Noen studier viser at de som spiser mye korsblomster har lavere risiko for lunge- og tykktarmskreft.
- Resultatene er ikke helt entydige. Det er vanskelig å skille effekten av korsblomster fra effekten av et kosthold som generelt er rikt på grønnsaker, og i én studie så man faktisk økt risiko for endetarmskreft hos kvinner. Genene våre ser også ut til å ha noe å si for hvem som får mest nytte.
- Mye av det sterkeste forskningsgrunnlaget kommer fra laboratorie- og dyrestudier, for eksempel på brystkreft. Det betyr ikke automatisk at samme effekt skjer når du spiser grønnkål til middag.
- Mye av sulforafan-forskningen er dessuten gjort på brokkoli og brokkolispirer, ikke spesifikt på grønnkål.
Grønnkål er ingen kreftkur og ingen garanti. Men et kosthold med mye grønnsaker, inkludert korsblomster, er en smart del av et sunt kosthold og kan bidra til å redusere risikoen.
FUNKSJONELLMEDISINSK PERSPEKTIV
Hva gjør grønnkål med kroppen?
Innen funksjonellmedisin spør man ikke bare «hvilken sykdom kan denne maten forebygge?». Man spør heller «hvordan hjelper den kroppens egne systemer å fungere?»
Leveren
Leveren jobber i to trinn for å bryte ned og skille ut det kroppen ikke trenger, for eksempel hormonrester, medisiner og miljøgifter. Stoffer fra korsblomster er beskrevet å kunne påvirke begge trinn, ved å skru opp fase II-enzymene og dempe aktiveringen av skadelige stoffer i fase I. Dette er altså ikke en detox-kur. Det er næring som hjelper kroppen med jobben den allerede gjør hver eneste dag. nih
Hormoner, spesielt østrogen
Indol-3-karbinol fra korsblomstene er studert for hvordan det påvirker nedbrytningen av østrogen. Funksjonelt ser man på det som støtte til at kroppen kan bryte ned og skille ut hormoner på en god måte. Her er det mest snakk om mekanismer, og effekten hos mennesker er ikke like godt dokumentert.
Tarmen
Fiberen mater de gode bakteriene, og en frisk tarm henger tett sammen med immunforsvar, hormoner og hvor mye leveren må jobbe. Samtidig kan mye grønnkål gi plager hvis du har sensitiv mage, så hvor mye du tåler er også en del av bildet.
Antioksidanter og betennelse
Sulforafan skrur på noe som heter Nrf2-systemet, som er kroppens eget forsvar mot oksidativt stress.
Genetikk
Hvor mye man får ut av korsblomster kan påvirkes av genetiske variasjoner. Samme mat gir ikke samme effekt hos alle, og derfor ser man funksjonelt på hvert enkelt menneske, ikke bare på gjennomsnittet. nih
Tilberedning gjør en forskjell
Sulforafan dannes når enzymet myrosinase møter glukosinolatene. Det skjer når du skjærer eller tygger grønnkålen, men enzymet tåler ikke høy varme. Derfor kan du:
- hakke den og la den stå 5–10 minutter før du lager maten
- dampe den kort i stedet for å koke den lenge
Velg økologisk
GRØNNKÅL ER IKKE FOR ALLE I ALLE MENGDER
- Skjoldbruskkjertelen: Korsblomster inneholder stoffer som kalles goitrogener, som i store mengder kan hemme opptaket av jod. For de fleste med normal skjoldbruskkjertel og et variert kosthold er ikke dette noe problem. Har du lavt stoffskifte, eller tar du mye rå grønnkål i smoothien hver dag, er det lurt å variere og heller dampe eller koke den, for varme demper effekten. Da handler det om en individuell vurdering av jod, selen og tilberedning, ikke om å kutte ut grønnsaken helt.
- Blodfortynnende medisin: Grønnkål er veldig rik på vitamin K, og det påvirker effekten av warfarin (Marevan). Bruker du slik medisin, bør du spise jevnt og si fra til legen.
- Mage og tarm: Mye fiber og svovelstoffer kan gi luft og oppblåsthet, særlig hvis du ikke er vant til det. Begynn med små mengder.
- Nyrer: Grønnkål har mye kalium. Har du nedsatt nyrefunksjon, bør du høre med legen hvor mye du kan spise.
Slik får du mest ut av grønnkålen
Sulforafan dannes når enzymet myrosinase møter glukosinolatene. Det skjer når du skjærer eller tygger grønnkålen, men enzymet tåler ikke høy varme. Derfor kan du:
- Hakk den og la den stå 5–10 minutter før du lager mat.
- Massér rå grønnkål med litt olje og sitron, så blir den mildere og mørere i salaten.
- Damp eller kok den kort, så blir den lettere å fordøye og mildere i smaken.
- Spis den sammen med litt fett, for eksempel olivenolje, nøtter eller avokado. Da tar kroppen bedre opp vitamin A og K.
- Lag grønnkålchips i ovnen, ha den i supper og gryteretter, eller ta den i smoothie
- Oppskrift på grønnkålchips finner du i oppskriftene under snacks